Tuesday, June 8, 2010

Karlsborg

Hier soir, Peter et Kirsten sont alles faire une promenade apres diner. Ils avaient parle d’un petit tour, une demie-heure a peu pres. Mais ils se sont un peu perdus et sont revenus après deux heures et demie. Bien fatigues.

Ce matin depart a 9 h moins 10. Le premier pont est a 10 minutes et ouvre a 9 h. Le petit voilier est parti avant parce qu’il va moins vite que nous, les grands. A 9 h pile le pont ouvre et nous passons tous les quatre. Puis le bateau allemande s’arrete a la premiere petite ville, le petit voilier va trop lentement et nous restons 2 bateaux. Nous restons ensemble tres longtemps. Aujourd’hui il y a plusieurs ponts mais seulement 2 ecluses. Nous arrivons a la derniere ecluse avant le lac Viken et c’est le point le plus haut du canal. Nous sommes a 92 metres d’altitude. Maja a un peu le vertige. Et cette ecluse est restee comme avant: tout fonctionne a la main, rien d’hydraulique. Les marins (d’eau douce!) doivent aider a la manoeuvre. De la nous navigons (moteur encore, pas de vent) sur le lac Viken, un petit lac. Notre compagnon de route depuis ce matin nous quitte, il accelere et en quelques minutes on ne le voit plus. Puis nous retrouvons le canal de l’autre cote du lac et la nous commençons la descente, premiere ecluse ou l’eau baisse. Autre maniere de fonctionner, il faut simplement laisser filer doucement les amarres (cordes pour les terriens) et on descend. Puis on s’arrete juste après l’ecluse pour boire un cafe et faire une petite promenade. Le village s’appelle Forsvik. Autrefois c’etait une petite ville tres industrielle et les vielles usines et ateliers sont transformes en musee: marechal ferrand, usines de moteurs, reparations de bateaux …

Et des volontaires ont entrepris la construction d’une copie d’un bateau a roues qui navigait sur le canal au dix-neuvieme siècle et qui a coule dans le lac Væteren lors d’une tempete. Grand projet. Le bateau recommencera a naviguer en 2011.

Puis encore un petit bout de canal et arrivons vers 4 h a Karsborg, assez grande ville. Nous sommes contents d’etre en ville: le niveau des reserves de vin rouge baisse. Et en Suede, comme en Norvege, on ne peut pas acheter du vin dans les supermarches. Il faut aller a une boutique d’etat. Nous partons en expedition et trouvons le ”Systembolaget”, c’est le nom de la boutique d’etat. Puis nous faisons des courses. Peter est volontaire pour faire la cuisine et mene l’operation supermarche. On ne va pas mourir de faim.

Nous avons eu quelques gouttes de pluie dans l’apres-midi mais le beau temps est revenue.Les journaux suedois suivent la meteo de pres: ils prevoient du beau temps pour le marriage de la princesse Victoria a la fin du mois.


I går kveld gikk Peter og Kirsten en tur. De hadde snakket om en halv time men gikk to timer og 30 minutter. De gikk seg vill og kom hjem veldig trøtte.

I dag start kl 8.50. den første broen er 10 minuter vekk og åpner kl. 9.00. Den lille seilbåten startet før oss fordi han kjører ikke så fort (!) som oss. Broen åpner presis kl. 9.00 og vi kjører alle fire, de samme som i går. Så stopper den tyske båten i den første lansby, den lille seilbåt kan ikke holde samme fart som oss, store, og vi blir bare to båter igjen. Vi holder sammen lenge. I dag er det flere broer men bare to sluser. Vi kommer til den siste slusen før Viken, en liten innsjø. Det er den høyeste punkt i kanalen, 92 meter over havnivået. Maja har litt høydeskrekk. Denne siste slusen er akkurat som i gamle dager. Ingenting er forandret, alt gjøres med hånd, ingenting er hydraulisk. Og ”sjømennene” må hjelpe til for å åpne slusen. Herfra kjører vi på Viken, det er ingen vind. Den andre båten, den som var med oss fra i går, forsvinner, han gir gas og vi ser ikke ham mer etter noen minutter. Vi finner kanalen igjen på andre siden av Viken og vi går i den første slusen hvor vi går ned. Det er en ny måte nå. Vi holder båten med to tauer og la det gå langsomt ned. Vi stopper rett etter slusen for å drikke kaffe. Det er i en liten landsby som heter Forsvik. Før var det en industriell by. Alle fabrikker og verksteder er nå museum: smien, motorfabrikk, båtverft.

En gruppe frivillige har begynt å bygge en kopi av en gammel hjuldamper fra 1900-tallet som sank i Væneren. Båten blir ferdig i 2011. For en prosjekt.

Litt mer kanal og så kommer vi til en støre by, Karlsborg. Vi er glade å være i en stor by: rødvin reservene begynner å bli lave. Og her finnes det et Systembolag. Vi går på tur og finner SB. Vi kjøper mat også. Peter er frivillig for å lage mat og han styrer mathandelen. Vi vil ikke dø av sult!

Vi har hatt noen dråper vann i ettermiddag men nå er det fint vær igjen. Svenske aviser er veldig opptatt av værmeldingen nå for tiden: de melder fint vær til Victorias bryllup i slutten av måneden.


Jens ouvre l'ecluse
Jens åpner slusen
Le point culminant du canal
Kanals høyeste punkt
Nous quatre/Oss fire
                                                    Boutons d'or/Smørblomst

No comments:

Post a Comment