Wednesday, June 30, 2010

Tallinn

Mercredi 30 juin


Visite de la vil le. La vieille ville est vraiment touristique. Ballade en velo l’apres-midi. Allons a la plage. Pour cela il faut traverser une partie de la ville et la certains quartiers n’ont pas le meme standard que la vieille ville. Cela fait penser a la Russie des annees soixante. Et la marina qui est si luxueuse. Quel contraste. La plage est tres grande, un melange de sable et de pierres et l’eau tres peu profonde. Pour avoir de l’eau au genoux il faut aller a 1 km. Et il faut traverser une etendue de vase et algues pas tres appetissante. Pas la plus belle plage du monde.

Onsdag 30. juni

Vi går og ser den gamle byen. Mange turister. Tur på sykkel om ettermiddag. Vi sykler til en strand. Vi må gjennom byen (ikke bare gamle byen) og ser områder som ikke har samme standard enn gamle byen. Og marinaen som er så luksuriøs. For en kontrast. De ser ut som Russland i 60-årene. Stranden er stor, en blanding av sand og stein. Vannet er ikke dypt og for å få vannet til kneerne må vi går 1 km. Og da må vi gå gjennom gjørm og alger som ikke er veldig bra. Ikke den beste strand i verden.
Takk til Peter og Kirsten som fant navnet på den ukjente blomst. Jeg fant den også men bare på latinsk. Den heter Moneses uniflora.


Moyen de deplacement estonien
Estonisk måte å bevege seg

Danseuses estoniennes
Estoniske dansere 

                                     
                                                   Pousse-pousse estonien
                                                   Estonisk  trehjul sykkel
                                                        
                     

Sceau de Salomon
Stor konval

Tuesday, June 29, 2010

Helsinki

Mardi 29 juin

Il est 8 h, nous partons, pas de vent du tout, tres beau.
Avant de quitter la Finlande, encore une fleur inconnue:
Trouvee dans une foret de pins a Hanko, c'est une petite plante d'a peu pres 20-25 cm. La tige est tres fine et, je crois, les feuilles en rosette. La fleur est grande par rapport a la plante, 2,5-3 cm, tres blanche et elle pend. C'est a dire que ce qu'on voit est le dos de la fleur. Dessous elle a de grosses "graines" marrons.
Voir les photos.
Nous partons a 8 h 45, apres avoir ecrit le blogg et pris du diesel. Cela prend plus d’une heure pour sortir des iles autour d’Helsinki. Pas de vent du tout, mer d’huile. Nous voyons 5 ferries en une demie-heure, allant ou venant de Tallinn. De nombreux Finlandais vont faire des achats a Tallinn, en particulier du vin, de la biere etc. En ferry rapide cela prend une heure et demie, la distance est de 85 km. A un moment nous voyons un autre voilier qui va a la voile. Il y a un tout petit peu de vent. Jens veut essayer aussi. Nous allons alors a 1 ou 2 noeuds. A cette vitesse nous arriverons demain! Apres une demie-heure il baisse le foc, ou plutot le roule mais laisse la grand-voile. Combinaison grand-voile et moteur presqu’au ralenti donne une meilleure vitesse que juste a la voile et moins de bruit qu’a avec juste le moteur a plein regime. Beau soleil, mer bleue et temperature estivale. Nous croisons des ferries et il vaut mieux s’ecarter un peu. Approchons de Tallinn et la c’est different, pas d’ile mais une grande baie, tres profonde. Un chenal au milieuu est reserve pour les ferries et nous, les petits passons de chaque cote. Il faut au moins 2 heures pour arriver au fond de la baie ou se trouve le port. Nous avons lu qu’il faut prendre contact avec les autorites portuaires par radio avant d’entrrer dans le port. Et on entend d’autres bateaux qui le font. Alors Jens appelle. Le gars qui repond ne comprend pas tres bien l’anglais, fait repeter et a la fin dit “Understand”. Jens demande si c’est OK qu’on rentre dans le port et il dit OK. Mais il y a un feu rouge ou vert a l’entree du port. Quand il est rouge, les bateaux de plaisance doivent attendre. Mais il est vert quand on arrive. Pas de probleme. La marina, toute neuve, ouverte en mai cette annee, est tout au fond du port et tres pres de la vieille ville. Il est 5 h 30. On trouve une place et buvons notre ankerdram. La plupart des autres bateaux sont finlandais. Puis on va faire une petite promenade. Tres jolie vieille ville entouree de remparts. Bien restauree. Beaucoup de touristes. Dans une vielle rue on voit des jeunes portant un drapeau norvegien qui distribuent quelque chose. On s’approche et c’est une invitation a un concert qui commence dans 10 minutes. Une chorale de jeunes norvegiens, 10 garçons et 10 filles, amateurs, qui chantent a capella. On rentre. Tres belle salle. Et tres bon concert. Ils chantent bien et sont tres enthousiastes. Puis diner en ville a un restaurant … italien. Demain on cherchera un estonien.

PS: J’ai trouve le nom de la fleur inconnue. Elle s’appelle “moneses uniflora” en latin.


Tirsdag 29. juni

Vi starter nå, kl er 8.00, veldig fint vær, ingen vind.
Før vi forlatter Finland: en ukjent blomst, funnet i Hanko i en furuskog. Planten er ca 20-25 cm, stilken er tynn og blomsten henger, bladene er i en rosett. Blomsten er stor i forhold til planten, 2,5-3 cm og hvitt (snøhvitt). Når vi ser blomsten er det baksiden. Under blomsten er det store brune frø". Se bildene
Vi starter kl 8. 45 etter å ha skrevet bloggen og tatt diesel. Det tar mer enn en time for å passere de siste øyer rundt Helsinki. Ingen vind, blikkstille sjø. Under en halvtime ser vi 5 ferger som kommer eller går til Tallinn. Mange inner handler i tallinn, spesielt vin, øl osv. Med en rask ferge tar det en og en halv time, distansen er på 85 km. Litt senere ser vi en seilbåt som seiler. Det er litt vind nå. Jens vil prøve. Men da går vi med 1-2 knopp. Vi ankommer Tallinn i morgen med enne fart. Etter en halv time, ruller han inn fofken men vi fortsetter med storseil og motor på halv kraft. Det er en god kombinasjon: mer fart enn bare med seil og ikke så mye bråk som bare med motor. Sol, blå sjø og sommerlig temperatur. Vi ser flere ferger og det er best å gi dem plass. Vi nærmer oss Tallinn og er er det forskjellig fra Helsinki. Ingen øye men en dypp vik. En kanal i midten av viken er reservert til fergene men vi, de små, kan navigere på begge sider. Det tar 2 timer å komme til havnen i bunden av viken. Vi har lest at alle båter som ankommer Tallinn må ta kontakt med havnesjefen. Og vi hører andre som gjør det. Så Jens kaller ham på VHF. Han (havnesjefen) har litt problem med engelsk. Jens må gjanta 3 ganger og til slutt sier han ”understand”. Jens spør om det er OK å gå inn og han svarer OK. Men det er et rødt/grønt lys før havnen. Når det er rødt må lysbåtene vente. Men nå er det grønt og vi kommer inn uten problem. Marinaen er helt ny, åpenet i mai i år og langt inni havnen, ved siden av gamle byen. Vi finner en plass og tar vår ankerdram. De fleste båter er fra Finland. Så går vi en liten tur. Flott gammel by med ringmur. Godt restaurert. Mange turister. I en gammel gate ser noen ungdommer med en norsk flag. De gir invitasjoner til en konsert som skal begynne i 10 minuter. Det er et norsk kor, unge amatører, 10 gutter og 10 jenter som synger a capella. Koret heter Via Vitae. Vi går inn selvfølgelig. Fin gammel sal. Veldig flott konsert. De er flinke og entusiastikke. Så går vi for å spise og spiser i en … italiensk restaurant. I morgen skal vi spise estoniansk mat.

PS: jeg har funnet navnet på den ukjente blomst, den heter ”monese uniflora” på latinsk.

Moneses uniflora
Pyrole a une fleur (Fr)
Olavsstake (N)
Enblomstret vintergrøn (Dk)
Øgonpyrola (Sv)


Un ferry rapide entre Helsinki et Tallinn
En hurtig båt mellom Helsinki og Tallinn


Jeannette au soleil
Jeannette soler seg


Tallinn


La chorale norvegienne
Det norske koret


Chou marin
Strandkål

Monday, June 28, 2010

Helsinki

Lundi 28 juin

Diner tres sympathique chez Marja hier. Nous y sommes alles en velo. Elle habite dans un quartier tout neuf.

Aujourd’hui, tres beau temps. Ballade en velo, chacun pour soi. Jens est alle a une boutique de bateau acheter des cartes marines pour la suite du voyage, et moi je suis allee me ballader en ville. Je suis allee a Stockmann, un grand magasin genre Printemps ou Galeries La Fayette. Je me suis perdue en ville mais c’etait tres agreable. Et chaque fois que je retrouvais la mer c’etait une nouvelle marina, pas la notre. Il y a des milliers de bateaux de plaisance ici. Mais ils ne naviguent que de mai a fin septembre a peu pres, apres la mer gele. Puis lunch au bateau et repartons ensemble a une plage. Beaucoup de monde sur la plage mais pas grand monde dans l’eau. Nous nous sommes baignes, mais ce n’etait pas profond du tout.

Maintenant Jens replie et range les velos, nous avons rempli le reservoir d’eau. Nous partons demain assez tot vers Tallinn, en Estonie.

Tres bon sejour a Helsinki.


Mandag 28. juni

Sympatisk middag igår hos Marja. Vi syklet der. Hun bor i en ny del av byen.

I dag er det strålende vær. Vi syklet en tur hver for seg, Jens for å finne en båtbutikk for å kjøpe sjøkort til neste del av reisen og jeg for å se litt på byen. Jeg har vært i Stockmann, et stormagasin (det er Jens som sier at det heter det, men jeg tror at det er på dansk). Den minner om Le printemps eller Les Galeries La Fayette i Paris. Så gikk jeg meg vill i byen men det var bare gøy. Og hver gang jeg var tilbake til sjøen og fant en marina, var det en ny en og ikke våres. Det finnes tusender av lysbåter men de er brukt bare fra mai til slutten av september. Etter det fryser sjøen. Lunsj på båten og ny tur til en strand. Masse folk på stranden men ikke så mange i sjøen. Vi badet men det var ikke så dypt.

Nå har Jens ryddet syklene, vi har fylt opp vatten. Vi starter i morgen tidlig til Tallinn i Estonia.

Vi har hatt tre flotte dager i Helsinki.



Jeannette, Marja


La plage
Stranden



Trois vieux beaux bateaux
Tre gamle flotte båter


Chacun sait ou il doit aller
Alle vet hvor de skal gå

Viperine commune
Ormehode

Helsinki

Dimanche 27 juin

Tres beau temps mais vent fort et pas tres chaud. Relax aujourd’hui. Lessive, tour en velo. Helsinki est une grande ville, dynamique, active. Beaucoup de quartiers neufs, parcs, une grande plage et des km de quai. Un traffic important de ferries vers Stockholm et Tallinn et de nombreux navires dont des brises-glaces.

Quand on a paye la marina on a eu en prime un cafe et un gateau. Donc apres le lunch on est alle au café sur le quai pour avoir ce café et ce gateau. Le café, on l’a eu, mais pour le gateau on n’a pas eu exactement ce qu’on esperait. On a montre du doigt ce qu’on pensait etre un gateau mais c’etait de la pate farcie de viande.
Jens est tombe de velo aujourd’hui. Il y avait un espace entre deux planches sur le quai, la roue de velo s’est bloquee dans cet espace et Jens a fait un vol plane au dessus du velo. Il s’est bien ecorche le bras et a mal dans les muscles. Mais ça aurait pu etre bien pire.

Dinons ce soir chez Marja.


Søndag 27. juni

Veldig fint vær men det blåser godt og vinden er ikke så varm. Vi slapper av i dag. Vaske klær, sykkeltur. Helsinki er en stor by, aktiv og dynamisk. Mange nye områder, parker, en lang strand og km og km av kaier. Stor trafikk av ferger til Stockholm og Tallinn, mange store skip, vi så til og med isbryttere.

Da vi betalte plassen i marinaen fikk vi en gratis kaffe og et stykke kake. Vi gikk etter lunsj for å få det. Kaffe fikk vi, men kaken … Vi pekte på en ”kake” men det var deig med kjøtt inni.

Jens falt av sykkelen i dag. Det var et hull mellom to planker på kaien, hjulet falt i hullet og Jens fløy over sykkelen. Han har skrapet seg på armen og har vondt i musklene. Men det kunne har vært mye værre.

I kveld spiser vi middag hos Marja.


                                     
Les gens lavent leur tapis dans la mer et les mettent a secher
Folk vasker deres tepper i sjøen og henger dem til tørke


Trois brise-glace. Trois brises-glaces?
Tre isbryttere


Linaire commune
Torskemunn

Sunday, June 27, 2010

Helsinki

Samedi 26 juin

Nous recevons aujourd’hui la visite de Marja, une collegue finlandaise de Jens. Elle arrive par bus d’Helsinki a Kalkstrand. Elle va revenir a Helsinki avec nous en bateau. Nous faisons nos adieux a la famille Holmberg. Nous les remercions beaucoup de cette tres bonne Midtsommerfest. Nous partons avec Marja. Elle etait venue a Bergen plusieures fois dans les annees 80. Beau temps. Ancrons le bateau dans une baie, nous baignons et dejeunons.
Passons in-extremis un pont qui s’ouvre. Il reste ouvert pour nous quelques minutes de plus. Arrivons a Helsinki, trouvons une marina. Bon petit diner avec Marja sur le bateau.



Lørdag 26. juni
I dag får vi besøk av Marja, en finsk kollega av Jens. Hun kommer med buss fra Helsinki til Kalkstrand. Hun skal være med oss på båten tilbake til Helsinki. Vi sier adjø til familien Holmberg. Vi takker dem for en spesiell Midtsommerfest. Vi kjører med Marja. Hun har vært flere ganger i Bergen i 80-årene. Fint vær. Vi ankrer båten i en vik, bader og spiser lunsj. Vi passerer en bro som åpner seg rett før den stenger. Den blir åpen litt lengre enn vanlig bare for oss. Vi ankommer Helsinki, finner en marina og spiser en god middag på båten med Marja.



Marja, Jeannette

Marja

Marja, Jens
Helsinki

Marguerites
Prestekrager

Saturday, June 26, 2010

Kalkstrand


Kenneth




Le chalet
Stugan






Le sauna
Badstuen

Christer, Polly, Ville, Jens

Lenny, Ville, Barbro, Jens, Sari, Christer og Polly
Wilma

Toilettes africaines en Finlande
Afrikansk toalett i Finland


Trefle rouge
Rødkløver

Vendredi 25 juin

On est arrive hier soir vers 9 h juste pour manger le dessert avec Kenneth et sa famille. Accueil chaleureux. Voyons Wilma, la chienne de Maya que nous avons gardee chez nous en 2007 mais je ne crois pas quelle nous reconnait.
Ce matin bain dans la mer, petit dejeuner et nous montons au chalet de Kenneth. Hier soir nous avons parle anglais avec eux. Mais en fait leur langue courante dans la famille est le suedois. Jens comprend 95 % et moi 80%, donc c’est plus naturel pour eux de parler suedois. Re-cafe avec eux puis nous aidons (un peu) aux preparatifs de la fete: cueillir des branches de bouleaux pour decorer la terrasse, cueillir des fleurs. Puis Jens et moi nous faisons une petite promenade dans la forer sur une petite route. Tout le monde vient en voiture maintenant, mais quand Kenneth etait enfant il n’y avait pas de route. Ils venaient en bateau et allaient faire les courses en bateau. Puis lunch avec la famille. Hier soir Hanna, la soeur de Maya, son mari chilien Mauricio, et leur bebe Lucas etaient la. Mais ils sont partis ce matin. Aujourd’hui, Ville, le frere de Maya, sa jeune femme Johanna (enceinte) et leur petit garçon de 18 mois Lenny sont arrives. Nous mangeons des sortes de pirogues faites de seigle et riz, des “karjalanpiirakka”. On les utilise comme du pain, avec du beurre, du jambon, du fromage. Puis le plan de l’apres midi se dessine: Kenneth allume le ”badstu” (c’est le nom du sauna en suedois), les femmes l’utilisent de 4 h a 5 h, puis les hommes pendant que les femmes preparent le diner. Je suis curieuse de voir comment ça se passe. Nous sommes 5 femmes: Polly (la tante de Maya), Johanna , Barbro (une aute tante) et son amie Sari. et moi. Le badstu est a part, dans la foret et pres de la mer. Il est ancien et toutes les autres disent que j’ai de la chance d’avoir ma premiere experience dans un si authentique badstu. La petite maison est divisee en deux, d’abord une petite piece, genre salon et le badstu lui-meme. Le badstu etait a l’origine une sorte de salle da bain, c’etait pour se laver.On se deshabille dans la premiere piece et passons toutes les cinq dans le badstu. Lui-meme est divise en deux: une petite piece ou on se lave et la petite piece tres chaude. Il y a un poele qui brule bien avec des pierres dessus et de temps en temps une des femmes jete de l’eau sur les pierres pour faire de la vapeur. On est assise sur des gradins, le plus haut le plus chaud. Pour commencer je suis en bas. On se passe de l’eau froide sur la figure. Et on discute, papote, rigole. C’est tres sympathique et sosiale. Puis on sort, on descend vers la mer et on se baigne.On recommence plusieures fois l’alternance, badstu, baignade. On prend une biere sur la terrasse et on rerentre dans le badstu. On se lave les cheveux. Il n’y a pas l’eau courante. L’eau vient d’un puit et est apportee dans des seaux. Je croyais qu’apres le badstu l’eau de la mer semblerait plus froide, par contraste. Mais c’est le contraire qui se passe: a la derniere baignade la mer parait tiede. On peut rester longtemps dans l’eau sans avoir froid. Experience tres agreable, surtout en compagnie de femmes si sympathiques.
Nous dinons a 7 h 30, sur la terrasse, mais dans la partie couverte, le temps est menaçant. Tres bon diner, traditionnellement on mange des harengs et des pommes de terre nouvelles. Mais en plus nous avons du saumon en papillotes, de la viande grillee et des saucisses, de la salade, de tres bons desserts. Les gens chantent en levant le coude et j’y vais de mes Compagnons de la table ronde. Tres sympa. Il se met a tomber des cordes pendant qu’on est a table puis la pluie s’arrete. Apres diner on descend vers la mer pour voir les feux (comme ceux de la Saint-Jean) le long du fjord. On va voir aussi la maison de vacances de Christer, frere de Kenneth, juste a cote. C’est la maison de vacances originale de la famille, contruite en 1959 par leur pere. Tres moderne pour l’epoque. Et tout est reste comme a l’origine. Ni Kenneth ni Christer n’ont l’eau courante dans leur chalet, mais un puit. Les toilettes sont dans la foret. Et les toilettes de Christer et Barbro sont originales: elles sont peintes et decorees de girafe, elephant et perroquet. C’est Sari qui l’a fait, elle a habite ne nombreuses annees en Afrique.

Une excellente journee.



Fredag 25. juni

Ankommer Kenneths ”stuga” i 9 tiden i går kveld, akkurat da de spiste dessert. De tok imot oss på en varm måte. Vi traff igjen Wilma, mayas hund som vi hadde passet i 2007. Men jeg tror ikke at hun kjenner oss igjen.
I dag bad i sjøen, frokost og så går vi opp til Kenneths stuga. I går snakket vi engelsk sammen men faktisk er svensk deres morsmål. Så det er lettere å snakke svensk sammen. Jens forstår 95% og jeg ca 80% kanskje. Vi tar en kaffe ned dem og hjelper litt med forberedelser til festen, pynte terassen med bjørkegreiner og plukke en bukket ville blomster for å pynte bordet. Så går vi en tur, Jens og meg i skogen på en liten bilvei. Nå kommer alle med bil men da Kenneth var barn var det ingen vei og alt gikk med båt. Så lunsj med familien. I går var Hanna, Mayas søster, Mauricio, hennes clilenske mann og deres baby Lucas her. Men de har reist nå. Men Ville, Mayas bror, med hans kone Johanna (som er gravid) og deres sønn Lenny er ankommet. Vi spiser en slags pirog laget av ruggmel og ris. De heter karjalanpiirakka på finsk. Vi bruker den som brød med smør og pålegg. Så er planen for ettermiddagen klar. Kenneth skal gjøre badstuen klar, kvinnene skal bruke den først kl 4, så mennene kl 5 men kvinnene lager middag. Jeg er nysgjerrig, jeg har aldri vært i en badstue før. Vi er 5 kvinner: Polly (Mayas tante), Barbro (en til tante), hennes vennine Sari, Johanna og meg. Badstuen er veldig tradisjonell. Den er bygd litt nede for hytten, nær sjøen. Den er delt i to. Et rom hvor vi tar av klærne og badstue selv.Vi tar av klærne i det første rom og går inn. Vi kan vaske oss med vann fra en brønn. I selve badstuen er det varmt. Peisen brenner godt. På peisen er det steiner og av og til kaster en av kvinnene vann på steinene så det blir damp.Vi sitter på benker. Først sitter jeg nede hvor det er ikke så varmt. Vi sitter, koser oss, prater og ler. Så går vi ut, ned til sjøen og bader. Vi gjør det 3 ganger, badstu og bad i sjøen. Jeg trodde at kontrasten mellom varmen i badstuen og kaldt vann ville være tøft. Men nei, det er det motsatte som skjer. Siste gang vi bader føles det som om vannet er varmt. Vi kan være lenge i sjøen uten å fryse. Vi vasker hår, drikke en øl. En veldig behagelig opplevelse, spesielt med 4 damer som er så sympatiske.
Vi spiser kl 7.30 på terassen men under tak, været er grått. Veldig god middag. Tradisjonelt spiser man sild og nye poteter. Men i tilleg spiser vi grillet laks, kjøtt og pølser. Salat og gode desserter. Folk synger når de tar et glass og jeg synger den franske visen Chevaliers de la table ronde. Veldig sympatisk. Så begynner det å pøse ned men det stopper fort. Etter middagen går vi ned til sjøen for å se bålene langs fjorden. Vi går også for å se Christer og Barbros stuga som er det første stugan i familien, bygd i 1959 av bestefaren. Den var moderne da og har ikke vært forandret siden. Ingen av hytter (Kenneths og Christers) har innlagt vann. De har brønn. Toalett er utedo oppe i skogen. Christer og Barbros do er spesiell: den er malt og pyntet med sjiraf , løve og elefant! Det er Sari som har malt den, hun har bodd mange år i Afrika.

En veldig, veldig god dag, helt spesiell.

Thursday, June 24, 2010

Kalkstrand (60 15 N 25 26 E)

Jeudi 24 juin


On repart exactement par le meme chemin par lequel nous sommes arrives hier entre les marques puis retouvons une trace. Il fait un temps splendide, ensoleille et calme. Un moment nous passons pres d’une ile (encore une) ou je vois un tapis bleu. Sur quelques metres carres c’est couvert d’une fleur bleue. Je ne sais pas ce que c’est et il est impossible de s’arreter la. J’espere que je retrouverai cette fleur ailleurs. Vers midi nous nous arretons sur une ile qui a un quai public et une plage. Nous partons avec serviette et maillot et nous baignons. Nous avons la plage pour nous tout seuls. Il y a 3 bateaux au quai mais je crois que les Finlandais aiment avoir un coin pour eux seuls. Les autres sont a d’autres plages. Il y a toilettes, grill et bien sur sauna sur l’ile. Quand nous revenons au bateau, un Finlandais vient dire a Jens que Maja est un beau bateau. Meilleure introduction possible. Il parle suedois. Jens et lui discutent et il explique pleins de choses sur Helsinki, ou arriver en bateau, ou acheter des cartes maritimes pour la suite du voyage ... Tres sympa. Nous repartons et allons vers Helsinki. On a un peu l’impression d’etre sur une autoroute dans le mauvais sens. Tous les autres bateaux sortent d’Helsinki. Ce week-end est un long week-end et avec ce temps splendide tous sortent de la ville. Il faut faire attention avec cette circulation et les marques a suivre. Un peu stressant pour la matelote, mais pas pour le capitaine. Nous arrivons a Helsinki a 3 h 30 et trouvons une place en plein centre ville (grace au Finlandais sympa). Tres agreable d’arriver dans une grande ville en bateau et avec ce temps en plus. On est content. Petite ballade, quelques courses, diner leger et tot sur la marche de la ville et nous repartons vers 6 h pour aller chez Kenneth, le papa de Maja. La nous sommes avec le flot, quittant la ville. A un croisement on doit laisser passer trois grands navires qui sortent du port. On se sent petit.



Torsdag 24. juni

Vi tar samme vei ut av øyen ennda vi komm i går. Ingen fantasi her når det er skjær alle veier. Så finner vi en en motorvei. Været er praktfult, sol og varmt. Vi kjører forbi en øy (en til) hvor jeg ser et blå teppe på noen kvadratmeter. Det er dekket av en blå blomst. Vi kan ikke stoppe der og jeg vet ikke hvilken blomst det er. Men det var flott. Jeg håper at jeg ser denne blomsten igjen en gang.Ca kl 12 stopper vi på en øy som er friluftområde. Det er 3 båter der. Vi går en tur, bader og soler oss. Vi har en liten strand for oss selv. De andre har funnet andre strender. Jeg tror at Finnere liker deres ”privacy”. Det er toalett, grill og selvfølgelig sauna på øyen. Når vi kommer tilbake til båten sier en finsk mann til Jens at Maja er en flott båt. Han kunne ikke finne en bedre måte for å ta kontakt. Han snakker svensk. Jens og ham snakker sammen og han forklarer mange ting om Helsinki, hvor vi kan gå, hvor vi kan kjøpe sjøkort for å seile vider osv. Veldig sympatisk. Vi starter igjen etter lunsj og nærmer oss Helsinki. Vi føler at vi er på en motorvei men i feil retning. Det er en lang helg nå og med dette været skal alle ut av byen. Vi må passe på trafikken og samtidig merkene. Litt stress for matrosen, men ikke for kapteinen. Vi ankommer Helsinki kl 3.30 og vi finner en plass midt i sentrum, takket være den snille finsk mann. Veldig kjekt å komme i sentrum av en stor by med båt, spesielt med dette været. Vi er fonøyde. Liten tur, handel og en lett middag på torget. Så forsetter vi ca kl 6.00 for å besøke Kenneth, Majas pappa. Nå er vi en av gjengen, alle de som forlatter byen. På en veikryss må vi vente mens tre store skip kjører forbi. Vi føler oss små.




Une ile
En øy
Sur la plage
På stranden


Helsinki


Il est grand, on est petit
Han er stor, vi er små



Pensees
Stemorblomst

Wednesday, June 23, 2010

Stora Svartø (59 59 N 24 28 E)

Mercredi 23 juin.


Je me reveille a 7 h et pense a telephoner a Nina pour lui souhaiter bon anniversaire. Mais je realise, heureusement pour elle, qu’il est 6 h a Skogvik. J’attends donc une heure. Puis nous partons de Boxby, la marina privee. Et c’est le meme genre de paysage qu’hier. Forets, jolies maisons de vacances avec un petit ponton prive et bouee rouge, bouee verte. Nous prenons un fjord qui n’est pas marque comme traçé et navigons “a l’aventure” a peu pres une heure. Jens a repere sur la carte une plage et un ponton marques publics. On y va. Il fait tres beau et, presque chaud, aujourd’hui. Il y a seulement un autre bateau. Un couple de Finlandais qui nous aide a accoster. Le monsieur, tres fier, nous dit qu’il a construit un sauna sur son bateau! Et il nous invite a le voir. C’est vrai, il a amenage une petite piece avec un poele, du bois et un banc. Nous allons nous baigner, eau a 15 degres. Puis bain de soleil. Sur la plage, a l’abri du vent il fait bon. Mangeons le lunch. Petite promenade sur l’ile. Nous sommes effrayes par les animaux dangereux du coin: les fourmis. Elles ont construits de grandes fourmillieres et sont partout. Je voulais faire une photo du sauna dans le bateau mais quand nous revenons de promenade, ils sont en train de partir. J’ai juste le temps de faire une photo de leur bateau. Le papa de Maja, une amie finlandaise de Nina, nous telephone. Il nous invite a sa maison de vacances pour feter la “Midtsommerfest”, ce qui correspond a la Saint-Jean, mais fete ici le 25 juin. C’est tres gentil. Sa maison est a l’est d’Helsinki.
Nous continuons. Pour arriver a un quai public que Jens a trouve, il faut suivre un chenal tres etroit ou l’on voit des rochers a droite et a gauche. Il ne faut pas se tromper de cote pour passer les marques. On jette l’ancre a l’arriere et approchons tout doucement du ponton. Jens saute a terre et je freine le bateau. En Norvege ces endroits ouverts, dans la nature sont gratuits. Mais pas ici. Un bonhomme vient reclamer 7 euros pour la nuit. C’est communal. L’ile s’appelle Stora Svartø (La Grande Ile Noire). Bon petit diner au soleil, dans le bateau. Nous telephonons a Margrethe pour souhaiter une bonne Saint-Jean (fete le 23 en Norvege) a tous a Skogvik.
Nous nous raprochons d’Helsinki, plus qu’une trentaine de km.



Onsdag 23. juni


Jeg våkner tidlig i dag, kl 7, og vil ringe til Nina for å gratulere henne, hun har bursdag i dag. Men jeg kom til å tenke på at det er bare kl 6 hjemme, heldigvis for henne. Jeg venter en time. Så kjører vi fra Boxby, den private marinaen. Det er samme landskap som i går: skog, flotte hytter med privat kai, og grønn bøye, rød bøye. Vi tar en fjord som ikke er merket med en strekk. Vi navigerer uten strekk ca en time, som selvstendig sjømenn. Jens har sett på kortet at det er en friluftområde ikke langt herfra. Vi finner det og det er bare en båt der. Nå er det veldig fint vær. Vi snakker litt med det finske par og ganske fort sier mannen at han har sauna om bord! Han har bygd den selv. Vi er invitert for å se på den. Det er riktig. Han har lagd et lite rom med oven og masse ved. . Vi bader, spiser lunsj og går på tur. Vi er skremt av farlige dyr på øyen: maur. Det er millioner av dem. De har bygd store maurtuer og kolonisert øyen.
Jeg hadde tenkt å ta et bilde av den maritimse saunaen men når vi kommer tilbake fra turen vår har de begynte å kjøre. Jeg får bare tid til å ta et bilde av deres båt.
Faren til Maja, en finsk vennine av Nina, ringer til oss og inviterer oss for å feire Midtsommerfest den 25. i hans hytte ved sjøen, litt øst for Helsinki. Det er snillt av ham.
Vi fortsetter og for å komme til et friluftområde som Jens har funnet på kortet må vi gjennom en veldig smal kanal med skjær på begge sider. Vi må ikke ta feil side av merkene. Vi kaster ankeret bak og kjører forsiktig helt til kaien. Jens hoper på land og jeg bremser båten. I Norge er friluftområder gratis. Men ikke her. En mann kommer for å få betaling, 7 euro for natten, som går i kommunens kasse. Øyen her heter Stora Svartø. God middag på båten i full sol. Jeg ringer til Margrethe for å ønske alle hjemme en god Sankt Hans.
Vi nærmer oss Helsinki. Det er ca 30 km igjen.






La petite sirene
Den lille havfrue




Le bateau au sauna
Båten med sauna i





Stora Svartø


                                                            
                                                                Lotier cornicule
                                                                     Tiriltunge

Tuesday, June 22, 2010

Boxby (59 56 N 23 38 E)

Mardi 22 juin


Hier soir on est retourne faire un tour apres-diner, en velo. Et la on a eu une autre image de la ville. Le centre est petit mais la plus grande plage est bordee de superbes villas du debut du siecle. De nombreuses villas en bois, tres grandes, tres ornementees, entourees de forets de pins. C’est drole mais ça me fait penser a La Baule. Il y avait un casino, des hotels, le tout luxueux. Apres la construction de la ligne de chemin de fer, le Tzar a decide de fonder une ville de vacances ici. Et pas pour les petits pauvres!

Pas de nouvelles du Jens allemand-suedois

Aujourd’hui, on fait des courses a un supermarche. Pas facile de comprendre le finlandais. Heureusement presque tout est aussi marque en suedois. Puis nous allons faire un grand tour en velo. Nous suivons un circuit tres bien indique de 20 km. La ville est tres etendue, tout le monde voulant vivre au bord de la mer. Elle s’etend a l’est et a l’ouest. Et il y a de la foret partout. Agreable de faire du velo. Nous arrivons a un petit port et mangeons une bonne soupe de poisson accompagne de pain noir. Il y a une grande variete de pains noirs ici. Nous dejeunons pour 8 euros par personne. Puis revenons au bateau, rangeons les velos et larguons les amarres vers l’est, le long de fjords et entre des iles. On a l’impression de naviguer sur un lac plus que sur la mer. Des grandes herbes poussent dans l’eau, pas de maree. Mais naviguer ici c’est vraiment naviguer dans un labyrinthe. Nous suivons un tracé tout fait sur la carte. Il y a des croisements, des bifurcations de tracés. Il manque juste les feux rouges. Il faut bien suivre les marques, vertes a droite et rouges a gauche. Et tout autour, de la foret, de la foret.
On arrive au port qu’on avait repere sur la carte. Mais … c’est un port prive! Il est 8 h, on est fatigue. Heureusement on a le droit de prendre une place coince entre deux bateaux. Mais on ne peut pas aller a terre. L’acces est ferme pour les terriens mal intentionnes mais ferme aussi pour les marins fatigues.

Tirsdag 22. juni

Vi syklet en tur igår etter middagen. Og da fikk vi en annen inntrykk av byen. Sentrum er lite men langs den største stranden finnes det mange store trevillaer fra 1890-1900 tallet. De er utrolig store, med mange dekorasjoner og pynt. Og de er bygd i en skog av furu. Det var et casino og flere hoteler i gamle dager. Alt luksoriøs. Det var etter at jerbanen ble bygd at den russiske keiseren bestemte at her skulle det være en ferieby. Og ikke for fatige folk.

Vi har ikke sett den tyske-svenske Jens.

I dag handler vi i et supermarket. Ikke lett å forstå finsk. Heldigvis er nesten alt skrevet også på svensk. Så sykler vi en lang tur, 20 km. Hanko er ikke en stor by men sprer seg både til øst og vest. Nesten alle bor ved sjøen og det skog over alt. Behagelig å sykle. Vi kommer til en liten havn og spiser en god fiskesuppe for 8 euro. Suppen spises med svart brød, Her finnes mange slags rugbrød. Så kommer vi tilbake til båten, pakker inn syklene igjen og starter østover. Vi navigerer mellom øyer og langs fjorder. Men det er veldig forskjellig fra vestlandet. Landskapet er mer flatt, det hele dekket av skog og det er en følelse av å være på en innsjø. Det vokser gress i vannet, det er ingen tidevann. Litt merkelig. Men her det skikkelig labyrint. Vi følger en vei som er tegnet på kortet. Det er mange veier og det finnes veikryss hvor flere veier møtes. Det mangler bare rødtlys. Vi må følge merkene slavisk, grønn til høyre og rødt til venstre. Svenskene kaller merkene for prikker. Og rundt oss er det skog, skog og atter skog.
Vi ankommer den lille havn som Jens hadde sett på kortet men … den er privat. Det er sent, kl 8.00 og vi er trøtte. Heldigvis får vi lov å være mellom to båter. Men vi kan ikke gå på land: det er gjerde for å holde tyvene ute men de holder også de stakkars sjømenen inne.



Maja dans le port d'Hanko
Maja i Hanko havn

Une villa et mon velo
En villa og sykkelen min


Vesce craque
Fuglevikke

Monday, June 21, 2010

Hankø

Lundi 21 juin

Depart en meme temps que l’autre Jens. Mais on va au moteur aujourd’hui et nous allons plus vite que lui. Nous pensons nous arreter au meme port ce soir, Hankö. Beau temps mais pas de vent. Nous navigons entre des milliers d’iles. On pensait qu’il y avait beaucoup d’iles en Norvege, mais la c’est encore bien plus. En fin de matinee le vent se leve un petit peu et on hisse le foc. Nous allons avec moteur et foc. Beaucoup de voiliers finlandais. Nous restons longtemps sur un fjord tres large. Les autres bateaux vont a la voile a tres petite vitesse ou au moteur a tres petite vitesse aussi. Tout est au ralenti. Cela donne un peu envie de dormir. La plupart des Finlandais sont en short ou maillot de bain. Ils ont le sang chaud ces gens la. Il fait 14 degres. Nous arrivons a notre but du jour: Hankö. C’est la ville la plus au sud de Finlande. Les russes l’avaient developpee au 19 eme siecle comme station balneaire. Tres grande marina, preque vide. L’ete c’est plein. Nous trouvons une place, meme systeme qu’en Suede: bouee en arriere et nez sur le quai. Mais maintenant ça va, on a la technique. Puis nous allons a la decouverte de la ville. Rues calmes, peu de monde. Il est 5 h. On demande a une dame le centre, en anglais. Elle n’est pas d’ici mais comme nous vient d’arriver en bateau. Et elle rit. Elle aussi l’a cherche le centre et ne l’a pas trouve. En fait on y est au centre mais il est si petit qu’on n’a pas realise que c’etait la. On trouve le bureau d¨’information touristique mais c’est ferme. On se promene un peu plus et trouve une belle plage. On revient au bateau prendre nos maillots et on va se baigner, 2 secondes dans l’eau (13 degres). Puis diner sur le bateau, au soleil. Sur le bateau voisin, finlandais, un jeune couple. Lui a un chignon et une barbe. Puis un couple plus age arrive. Je crois que ce sont les parents de la fille. Ils sont bien habilles. Presentations, aperitif sur le bateau puis tout le monde part, au restaurant je suppose. De l’autre cote du port on entend un bruit, tres rythme. Jens croit qu’il y a quelqu’un qui joue des castagnetes. Mais en fait c’est un cable qui cogne contre un mat. Bon petit diner, petit verre. On est bien content d’etre deja arrive la.





Mandag 21. juni



Start samtidig som den andre Jens. Men vi kjører med motor i dag og vi kjører fortere enn ham. Vi planlegger å stoppe i samme havn i kveld, Hankö. Fint vær men ingen vind. Vi navigerer mellom tusender av øyer. Vi trodde at det var mange øyer i Norge men her er det mange flere. Iitt senere begynner det å blåse litt. Vi tar opp fokken og går med både motor og fokk. Mange finske seilbåter. Vi seiler lenge langs en bred fjord. Mange seilbåter seiler med veldig lite fart og mange kjører med motor med veldig lite fart og. Det virker som alt går sakte. Man blir litt søvnig av dette. De fleste vi ser er i shorts eller badedrakt, men temperaturen er bare 14 grader. Vi ankommer Hankö litt før kl 5. Byen er den sydligste i hele Finland. Russerne utviklet den på 1800 tallet som badeby. Veldig stor marina og nesten tom, men om sommeren er den full. Vi finner en plass, samme systemet som i Sverige, med en bøye bak og baugen på kaien. Men nå kan vi det. Så går vi for å erobre byen. Få personer i gatene, alt stenger nå, kl. 5. Vi spør en dame, på engelsk, om hun kan forklare oss veien til sentrum. Men hun er ikke herfra, hun er kommet med båt. Og så ler hun. Hun har prøvd selv å finne sentrum men har ikke funnet det. Faktisk er vi midt i sentrum men det er så lite at vi ikke var klar over at det var sentrum. Vi finner tourist information men den er stengt. Vi går litt til og finner en flott strand. Vi går tilbake til båten for å hente håndkle og badetøy. Vi bader i 2 sekunder (13 grader). Så middag på båten, i solen. På nabobåten er det et ungt par. Så kommer et eldre ektepar. Jeg tror at der jentes foreldre. Presantasjon, en lite drink og alle går sammen, jeg tror at de går for å spise på restaurant. På andre siden av havnen hører vi en rytmiske lyd. Jens tror at det er noen som spiller kastanjetter. Men det er bare en kabel som slår mot en mast. God middag, et lite glass. Vi er glade for å være kommet så langt allerede.





Jeannette descend la grand-voile
Jeannette tar ned storseilet
                                                                               La plage
                                                                               Stranden
                                                                             Pois maritime
                                                                             Strandflatbelg

Børsø (59 52 N, 21 58 E)

Dimanche 20 juin


Depart de bonne heure, soleil mais froid, 10 degres et un bon vent (force 4). Pour lever l’ancre dans ce petit port avec le vent qui nous fait pivoter, heureusement qu’on a un winch et l’helice transversale. On fait un tout petit bout au moteur pour sortir des ”gribouillis”, tous les rochers et petites iles qui apparaissent sur la carte comme des gribouillis. Puis on met les voiles. Soleil, mer bleue, bon vent. On se croirait en Mediterranee … si on ne regarde pas le thermometre. Au plus chaud de l’apres-midi il fait 12 degres. Peu apres etre parti, on “voit” sur l’ecran du navigateur un autre bateau, Ida, qui va dans la meme direction que nous et a peu pres a la meme vitesse. On peur “voir” son nom, sa vitesse et son cap. On ne le voit pas en vrai, il est a 2 miles (3 km 600) devant nous. Et toute la journee on fait la course avec lui. Parfois on le rattrape, parfois il nous distance un peu. On avait la grand-voile et le foc, on met donc en plus la mizaine. C’est rigolo de faire une regate, meme contre un concurrent invisible. Quand on decide d’arreter, il est 5 h, on “voit” qu’il ralentit lui aussi et va au meme port que nous. Et nous nous retrouvons au meme port. On l’invite a partager notre ankerdram. Il s’appelle Jens, retraite, est seul sur son petit voilier, est allemand mais habite en Suede. Lui ne nous a pas vu de toute la journee et ne savait meme pas qu’on existait. Il a un systeme d’identification, donc est “visible” sur nos instruments mais mais ne “voit” sur ses instruments que dans un rayon restreint. Un habitant de l’ile vient voir notre arrivee et on l’invite aussi. Reunion cosmopolite: un Finlandais, un Allemand (vivant en Suede), un Danois et une Française (vivant en Norvege). Maintenant nous sommes vraiment en Finlande. Nous avons passe la frontiere (sur la mer) dans l’apres-midi. J’ai descendu le drapeau de courtoisie ”Ålandais” et monter le drapeau de courtoisie finlandais. Nous invitons le Jens a diner. On bricole une omelette. Il (71 ans) est en route pour un port plus loin qu’Helsinki pour aller rencontrer une dame (75 ans) qu’il a connue sur internet. Sympa mais un peu original. Puis promenade apres diner, seulement nous deux. Tres jolie ile, tres bien entretenue. Le Finlandais qui est venu nous voir est ne ici. Il y avait deux fermes. Maintenant plus personne n’habite ici. L’association des ex-residents entretient l’ile, a mis des petites pancartes, des fleches pour montrer le chemin, coupe l’herbe. Nous sommes arrives au bout de l’ile, tres pres d’une maison de vacances. Une dame sort. J’ai pense qu’elle allait nous enguirlander de passer si pres de sa maison. Mais pas du tout. Tres aimable, elle nous a meme fait entrer chez elle pour nous montrer le journal avec les photos du mariage de la princesse Victoria de Suede, hier.

Encore une tres bonne journee.



Søndag 20. juni

Start tidlig i dag under sol men litt kald og bra vind, 8 m/s. Havnen er trang og det var bra at vi hadde winch for å ta opp ankeret og bau-propell for å gå rundt. Vi kjører litt med motor bare for å være klar fra alle skjær. Så tar vi opp seilene. Sol, blå sjø, god vind. Vi kunne tro at vi var på Middelhavet … så lenge vi ikke ser på termometeren. Det varmeste vi fikk i dag var 12 grader. Ikke lenge etter starten ”ser” vi på skjermen en båt som heter Ida som seiler nesten med samme fart som oss og i samme retning. Vi kan ”se” hans navn, fart og retning. Men han er 2 sjømil foran oss. Vi ser ikke ham i virkeligheten. Hele dagen konkurrerer vi med ham. Av og til nærmer vi oss, av og til øker distansen mellom oss. Det er gøy å seile regata, selv om vi ikke ser konkurrenten. Vi tar opp til og med mæsanen for å seile fortere. Ca kl 5 bestemmer vi oss for å stoppe og svinger fra hovedveien til en liten havn, Borstø. Da ser vi ham. Han skal også der. Vi kommer nesten samtidig og blir naboer i havnen. Jens går for å snakke med ham. Han visste ingenting om oss. Han har et identifikasjonssystem slik at vi ser ham på vår instrument men han så ikke oss fordi hans instrument ”ser” bare på korte distanser, vi var for langt vækk. Vi inviterer ham til å dele vår ankerdram. Han er tysk men bor i Sverige og heter Jens. Vi inviterer også en beboer fra Borstø. Kosmopolitisk selskap: en finne, en tysker som bor i Sverige, en dansker og en fransk dame som bor i Norge. Nå er vi skikkelig i Finland. Vi har krysset grensen om ettermiddag, på sjøen. Jeg har tatt ned det ålandske flaget og tatt opp det finske flaget.Vi ber den tyske Jens til middag. Vi lager en omelett. Han er 71 år gammel og seiler til Finland for å treffe en dame (75 år) han ble kjent med på internet. Sympatisk men litt original. Så går vi en tur etter middagen, bare oss to. Veldig fin øy, godt veldikeholdt. Den finske mann som vi snakket med er født her. Før var det to gårde. Nå bor ingen her. Men alle eks-beboer er med for å ta vare på øyen. De har lagd skilt, slått gress og tegnet piler for å vise stiene. Vi går helt til spisen av øyen og går tett på en hytte. En dame kommer ut. Jeg tror at hun blir sur fordi vi gikk i hennes hage. Men nei, hun er vennlig og ber oss inn for å vise oss en avis med bilder av prinsesse Victorias bryllup i går.

Enda en veldig god dag.

Maja gite
Maja krenger


Jeannette hisse le pavillon de courtoisie finlandais
Jeannette tar opp det finske gjesteflag

Borstø

                                                                         Liseron
                                                                         Strandvindel